Hei jeg har slitt nesten hele livet med psyka, men fordi jeg fungerer sosialt har jeg aldri følt jeg har slitt nok til å tatt opp tid til å få hjelp med det. jeg har prøvd noen ganger og møte opp også når jeg skal på min andre time så har jeg bare ikke turt eller det er noe som stopper meg fra å møte opp. nå i det siste har jeg fått mer info om folk som sliter med det samme som nevner at jeg kanskje kan ha noe som kalles høyfungerende angst. skjener meg veldig igjen i det som beskrives, er dette noe jeg burde gjør noe med eller er det ikke så mye å gjør. føler jeg har mye som må gjøres og er veldig sliten ofte og at det er vanskelig å prioritere akkurat dette. vil egentlig til å ha tips til hvordan å gå frem mvh
Det er mulig, slik som du beskriver, å klare og fungere godt til tross for en del angst. Vi pleier å skille mellom symptomtrykk og funksjonsnivå, hvor det ikke alltid er et samsvar mellom disse.
Jeg ser at du bruker betegnelsen høy-fungerende angst, og leste meg litt opp på dette begrepet. Jeg var ikke kjent med det fra før. Det overlapper, slik jeg leser, noe med skillet jeg skisserer mellom symptomer og funksjon, men viser endog mer spesifikt til en tilstand der man utad kan oppfattes som rolig, produktiv og samarbeidsvillig, mens innsiden kan være preget av uro, perfeksjonisme og frykt for å skuffe andre. Antar at du kanskje kjenner deg igjen i noe av dette. Selv om høy-fungerende angst ikke er noen anerkjent diagnose, er høye indre krav, frykt for ikke å møte andres forventning og nervøsitet, ikke uvanlige psykiske plager.
Om du skal søke hjelp for dette eller ikke, er vanskelig å gi et ja/nei-svar på. Du lurer på er om det er mulig å gjøre noe med høy-fungerende angst. Jeg tror i aller høyeste grad at det kan bli litt bedre for deg. Perfeksjonisme, frykt for å skuffe andre og indre uro, er noe det finnes god hjelp for, for eksempel samtaleterapi. Om du likevel, som du skriver, skal gjøre noe med det, er du nok den beste til å vurdere.
Spørsmål du kan tenke igjennom er for eksempel:
- Hvor mye det plager deg?
- Hemmer det deg fra å gjøre noe?
- Hvordan ville du hatt det hvis du ikke hadde angsten?
- Kan det også være at den høy-fungerende angsten gjør deg sliten ved at du har perfeksjonistiske krav som du må jobbe hardt for å innfri?
Hva du svarer på disse spørsmålene, vil forhåpentligvis gjøre det lettere for deg å avgjøre om dette er noe du skal prioritere på det nåværende tidspunktet i livet ditt.
Hvis du skulle lande på ja, vil nok det å oppsøke samtaletilbud ved din samskipnad være hjelpsomt for deg. Det finnes også selvhjelpsprogram som tar tak i noen av de vanskene som personer med høy-fungerende angst typisk har. Kanskje kan det være nyttig for deg. Du skriver at du har snakket med flere med samme utfordringer. Er det noe du kan lære av dem med tanke på å håndtere disse utfordringene?
Vennlig hilsen,
Psykologen